Krig i Hamar

Hei kjære godtfolk. 

 

I går, søndag, var jeg i bursdag til ei venninne av meg, som også har familie som er venn med min familie. Ok, komplisert. I går var jeg i bursdag. Uansett da jeg og mamma var på vei hjem så vi først en REV på Stangebrua. Sykt! Aldri trodd jeg skulle se en rev der før.


// google.no //

Også om det ikke var nok med det, så så vi noen fra millitære stå i byen med gevær og full pakke. Og da sa jeg "Mamma! Det er krig i Hamar nå gitt!" på tull riktignok. Men så begynte vi begge å tenke litt. Vi snakket ganske mye om det, og det er litt trist at vi kan SPØKE om krig her i Hamar. Tenk at vi er så utrolig HELDIGE!! Tenk på alle de barna som vokser opp med bombing og skuddvekslinger hver dag. Det er blitt vekkerklokka deres. Alle de foreldrene som hver gang det smeller fra en bombe tenker, er min unge hjemme igjen? Eller barna som mister sine foreldre. Vi snakket om hvor utakknemmelige mange er. "åhh... så mye lekser vi har!" "*sukk* alt dette til i morgen?!" "Herregud. Kan vi ikke begynne på skolen to timer senere da?" Helt vanlige ting vi ungdommer, spesielt, snakker mye om! Men tenk så heldige vi faktisk er, som får lov til å gå på skole. Alle de barna der ute som ikke får skolegang. Som må gjemme skolebøker hvis det kommer noen inn i rommet. Og til ALLE jenter, vær glade for at dere er født i Norge. I veldig mange land får ikke jenter lov til å gå på skolen. De må være hjemme og gjøre husarbeid mens gutten(e) er på skole og arbeid. Huff!! 

Så dagens moralpreken: VÆR GLAD FOR AT DU ER FØDT I NORGE! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits